Å leve eller bare eksistere 4 von Eduard Wagner

Det kan godt være at det som er beskrevet i boka viste seg å være litt hjertelig, men alt skjedde som det står der. Klart det er mange memoarer og kanskje det er disse der man kan si at det er et normalt liv, men det er også synet på hvordan jeg opplevde min tilværelse. Men det betyr ikke at jeg skylder på noen rundt meg eller noe sånt, alt er basert på mine egne avgjørelser. Jeg var ikke i stand til å bedømme om de hadde rett eller galt den gangen, bare etterpå. Det var også 95% min avgjørelse å gjøre det på den måten. Om jeg ville ha latt meg fortelle noe eller ikke er et annet spørsmål. Men det som helt sikkert vil følge meg til slutten av livet mitt, uansett form, er at en person tenker på karaktermord for kanskje å sette fart på karrieren. Hvis fakta og ikke estimater hadde blitt videreført fra økonomi til rettsvesenet den gang, ville nok livet mitt tatt en annen kurs. Selv om det ble fastslått av denne årsaken at jeg var skyldig i noen juridiske brudd, er jeg overbevist om at jeg er uskyldig til slutten av livet mitt. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle beskytte sønnen min med min tilnærming. Uansett hva du synes om det nå, har jeg bestemt meg for at jeg er på rett vei, ellers er kanskje ikke sønnen min i live i dag.